Kortfatta dialogar, skildringar av mange og tilsynelatande meiningslause detaljar, ein prosa som nesten ber lesaren la vere å leite etter undertekst, ja ein sort bøygensk gå-utanom-prosa – slik kan Helle Helles skrivemåte karakteriserast. Med smart humor skildrar ho menneske som vegrar seg mot å ta val, som vegrar seg mot å anten forlate eller knytte seg til andre, som vegrar seg mot å leve. Eller som eg-forteljaren i Ned til hundene (2009) formulerer det: «Jeg er førtito år og fremdeles ute av stand til å lære av erfaringer.» Treng Helle Helles hovudpersonar hjelp?

TORSDAG