LITTERATUR SYMPOSIET I ODDA 2022

5. - 9. oktober

H. L. PHOENIX
H. L. PHOENIX
ANDERS TOTLAND
ANDERS TOTLAND
ANNLAUG BØRSHEIM
ANNLAUG BØRSHEIM
BENDIK BAKSAAS
BENDIK BAKSAAS
BJØRN HATTERUD
BJØRN HATTERUD
BRYNJULF JUNG TJØNN
BRYNJULF JUNG TJØNN
CECILIE LØVEID
CECILIE LØVEID
ELISE WINTERTHUN
ELISE WINTERTHUN
FIN SERCK-HANSEN
FIN SERCK-HANSEN
FLU HARTBERG
FLU HARTBERG
FREDRIK HAGEN
FREDRIK HAGEN
FREDRIK HØYER
FREDRIK HØYER
HÅKON OPDAL
HÅKON OPDAL
JOHN ERIK RILEY
JOHN ERIK RILEY
KAJA SCHJERVEN MOLLERIN
KAJA SCHJERVEN MOLLERIN
KJERSTI MJØR
KJERSTI MJØR
KNUT NÆRUM
KNUT NÆRUM
LARS OVE SELJESTAD
LARS OVE SELJESTAD
LARS SAABYE CHRISTENSEN
LARS SAABYE CHRISTENSEN
LEANDER DJØNNE
LEANDER DJØNNE
LINDA EIDE
LINDA EIDE
MAREN SKOLEM
MAREN SKOLEM
MARIA NAVARRO SKARANGER
MARIA NAVARRO SKARANGER
MARIT EIKEMO
MARIT EIKEMO
MÍMIR KRISTJÁNSSON
MÍMIR KRISTJÁNSSON
MOLLY ØXNEVAD
MOLLY ØXNEVAD
ODIN STAVELAND
ODIN STAVELAND
OLAUG NILSSEN
OLAUG NILSSEN
PEDRO CARMONA-ALVAREZ
PEDRO CARMONA-ALVAREZ
PRIYA BAINS
PRIYA BAINS
RANDI FUGLEHAUG
RANDI FUGLEHAUG
SIVERT NESBØ
SIVERT NESBØ
SVEN BISGAARD SUNDET
SVEN BISGAARD SUNDET
TORA SANDEN DØSKELAND
TORA SANDEN DØSKELAND
TORMOD HAUGLAND
TORMOD HAUGLAND
TOVE NILSEN
TOVE NILSEN
VILDE TUV
VILDE TUV

Katalog 2021

Program2021

Biletet av Hardanger

Å fortelja med nokre ord kva som sermerkjer hardingen framfor folk i andre bygdelag, er ikkje so lett.
Haldor O. Opedal, Folkeminnesamlar

 
Trebandsverket Hardanger – ei regionshistorie kom ut våren 2015. Hardanger si historie og Hardanger sin identitet er spennings- og kontrastfylt, prega av møtet mellom tradisjon, industri og nasjonsbygging.
 
Biletet av Hardanger har i stor grad vorte forma utanfrå. Frå midten av 1800-talet vart regionen eit nasjonalt ikon. Etter 1900 vart regionen arena for ei storstilt, vasskraftbasert industriutbygging boren fram av utanlandsk kapital. Kontrastane mellom det romantiske og det industrielle biletet av Hardanger er framleis høgst levande.
 
Hardanger har på same tid vorte kalla «rationalismens hjemstavn» (Hans E. Kinck). I ein slik forstand er hardingen opplyst og pragmatisk, og relativt ubunden av dei bileta andre har skapt av regionen. Fjorden og høgfjellet er estetikk, men har òg vore barske og nådelause rammer for hardingen sitt livsutkome. 
 
Eit anna bilete av Hardanger er det mangslunge foreinings- og lagslivet. På industristadane har arbeidarrørsla vore dominerande. I ytre strok av regionen stod lekmannsrørsla – og KrF – sterkt. Indre strok var prega av norskdomsrørsla og høg oppslutning om Venstre.
 
Hardanger sin identitet har vorte forma i spenninga mellom omverda sitt blikk på regionen og hardingen sitt eige sjølvbilete. Det historiske biletet av Hardanger er framleis verksamt, men i endring. Regionen vert enno forbunde med spektakulær natur, industri og vasskraft. Men i dag har regionen fått nye kulturarenaer, slik Litteratursymposiet i Odda og andre festivalar er døme på. For desse er likevel staden og bygda gjerne ei viktigare merkevare enn regionen. Ei anna endring er at Hardanger har vorte del av ein global konkurranse med andre regionar om merksemd og ressursar.  
 
Kva betyr fortida for hardingen sin regionale identitet? Kva betyr fortida for omverda sitt blikk på regionen? Kva inneber det å bruka fortida for å byggja Hardanger som merkevare?
 
Knut Grove, Svein Ivar Angell og Knut Olav Åmås møtes til samtale om Hardangeridentiteten. Ordstyrar: Randi Bårtvedt.
< Tilbake