LITTERATUR SYMPOSIET I ODDA 2020

8. - 10. oktober

ARBEIDARROMANEN
BIKUBEGANG
DET ESSAYISTISKE UNIVERS
DØDEN
EIN KVELD MED TORE RENBERG
GARASJELAND
HALLO ODDA
KONSERT: FORENINGEN FOR BY OG BYGD
KONSERT: KRÅKENE
KONSERT: ODDA STORBAND
KVARDAGSSTEIN
KVINNEKROPPEN
LESESTUND
LITTERATUR PÅ LOFFEN
LITTERÆR KRAFTSTASJON
NYLIBERALISMEN OG MENNESKET
OPNING AV SYMPOSIEUTSTILLINGA
RO/URO
SENTRALBADET POESI
SLEPPFEST FOR No. 15
SMELTEVERKET RUNDT PÅ 100 MINUTT
SmåSymp - HEAVYKATTEN
SNIKKIKK JONDAL
SNIKKIKK KINSARVIK
STØR OG SJAMPANJEBRUS
STØR OG SJAMPANJEBRUS
STØR OG SJAMPANJEBRUS - BONUS
TEKSTALLIANSE - LITTERATURPOLITIKK
TEKSTALLIANSE - LITTERATURØKONOMI
TEKSTALLIANSE - NOBELS LITTERATURPRIS
TERAPIGANG
U-BAR
UTROSKAP

Katalog 2020

forside%20katalog2020

IDA HEGAZI HØYER

Ida Hegazi Høyer (fødd 1981) er ein norsk forfattar.
 
Hegazi Høyer debuterte i 2012 med romanen Under verden. Sidan har ho gjeve ut ein roman i året: Ut (2013), Unnskyld (2014) og Fortellingen om øde (2015).

For romanane Under verden og Ut fekk Høyer Bjørnsonstipendet 2014. For romanen Unnskyld vann ho EU sin litteraturpris, i tillegg til at ho vart nominert til Bokbloggerprisen. Hennar siste roman Fortellingen om øde vart nominert til NRK P2-lyttarnes romanpris samt Årets beste bok av Natt & Dag.
 
Våren 2015 vart Høyer kåra til ein av Norges ti mest lovende unge forfattere av Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival.
Frå juryens begrunnelse:

«Ida Hegazi Høyer har gitt ut tre romaner på tre år. I disse bøkene er sammenhengen så sterkt tilstedeværende at det er naturlig å lese romanene som deler av ett og samme prosjekt.

Høyer er på vei til å etablere et forfatterskap med romaner som springer ut av, og samtidig vekk fra det man kan kalle overflaterealismen. Hun går inn i det som er gjenkjennelig, og rytmen, musikaliteten bærer oss videre, til et sted vi kanskje ikke kjenner eller har vært før. Gjennom å bringe inn nye hendelser og kast i hendelser vi ikke kunne ha forutsett, forandrer forfatteren blikket vårt. Hvordan vi ser oss i speilet. Hvordan vi ser på verden. Hvordan vi utforsker og utfordrer det som er fortrengt i det norske, oljeglatte fasadesamfunnet.

I debutromanen Under verden tegner Hegazi Høyer opp et karakter- og miljøportrett av en kvinne i Aurskog-Høland, kommunen i Akershus med flest vann og størst jorder, og en skog som vokser seg stor nok til å romme en bygd og et romanunivers med 613 innbyggere. Med den rå, innsirklende og dokumentarpoetiske stilen, står forfatteren fram som en troverdig og eksperimentvillig beretter av livet som innflytter til kommunen. Under verden er en trassig og velkomponert roman om en ung kvinne som jobber på Cubus, om hennes møter med bygdedyret og Dyret i henne selv.

I Ut stiller Hegazi Høyer spørsmål om menneskesynet som rår innenfor institusjonene våre, og bak spørsmålstegnene aner vi et utropstegn. Hun skarpstiller siktet på et familieliv og viser hvordan kjærlighet og makt kan anta overgripende og forbausende former. I Ut blir vi vist hva som hender når en pliktoppfyllende og hardtarbeidende mor en dag slutter å finne fortryllelsen i sitt eget barn, og hva som skjer når en lavtlønnet omsorgsarbeider tar den institusjonaliserte avmakten, i møte med de mest omsorgstrengende, i egne hender.

I Unnskyld møter en ung kvinne en litt eldre mann, og nærmest umiddelbart, i hypnotisk forelskelse, flytter paret sammen. Unnskyld er en roman hvor ungdommelig kjærlighet tvinnes sammen med undergang. Det handler om fortrengning og selvforsvar, skrevet med et urolig språk som maner leseren til refleksjon.

Med et blikk som kjenner hovedpersonene fra innerst til ytterst, skriver Høyer frem de små bevegelsene vi kanskje gjør daglig, men knapt merker oss at vi utfører. Forfatteren tillegger dem noe ekstra, og stiller dem frem i et assosiativt lys, som er både kjent og fremmed på samme tid. Hun skriver om blanke fasader, om hva som speiler seg i fasaden, og de klossete bevegelsene våre bak fasaden, der inne i huset; i parforholdet, i familien og på institusjonen. Hun utforsker hva den relativistiske avmakten kan gjøre med oss, og utfordrer oss til å se og tilkjennegi hva et menneske i et slikt samfunn er verdt – eller burde være verdt.»



 

Program

Tidligere program

2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2010
2016
2010
2010
2010
2016
2010
2010
2019
2012
2015
2018
2018
2018
2014
2010
2015
2011
2016
2011
2018
2013
2011
2018
2014
2011
2011
2018
2017
2011
2009
2010
2009
2013
2015
2016
2019
2018
2014
2014
2014
2014
2012
2012
2014
2012
2012
2012
2012
2018
2011
2011
2017
2017
2018
2017
2011
2011
2019
2011
2019
2011
2019
2013
2014
2009
2009
2009
2009
2009
2009
2009
2019
2014
2015
2015
2017
2017
2010
2010
2012
2012
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2009
2009
2013
2011
2011
2010
2011
2012
2013
2014
2019
2016
2017
2018
2015
2009
2010
2014
2017
2017
2019
2015
2019
2013
2011
2012
2011
2010
2013
2012
2012
2012
2011
2012
2012
2011
2011
2012
2011
2015
2015
2015
2015
2011
2011
2017
2015
2019
2017
2019
2019
2010
2012
2016
2017
2019
2015
2012
2011
2011
2018
2014
2019
2019
2012
2017
2012
2018
2018
2018
2015
2014
2013
2014
2016
2014
2010
2010
2009
2016
2019
2012
2010
2015
2019
2019
2019
2019
2017
2013
2017
2017
2017
2019
2018
2018
2013
2016
2015
2013
2018
2010
2018
2011
2015
2015
2012
2019
2019
2016
2014
2019
2019
2012
2013
2011
2011
2018
2009
2016
2014
2014
2015
2015
2015
2015
2015
2012
2013
2014
2012
2017
2016
2014
2011
2015
2009
2009
2009
2019
2015
2017
2011
2011
2011
2018
2012
2015
2016
2017
2018
2019
2010
2011
2013
2014
2015
2014
2019
2013
2015
2013
2014
2019
2018
2017
2018
2014
2015
2017
2019
2019
2017
2013
2019
2017
2016
2017
2018
2019
2016
2011
2012
2014
2013
2017
2015
2018
2014
2015
2016
2014
2011
2011
2011
2011
2016
2016
2016
2014
2009
2019
2017
2017
IDENTITETSMARKØRER (15.10)
2016
2017
2017
2009
2011
2011
2011
2011
2013
ISOLASJON OG SAMHALD (14.10)
2016
2013
2013
2015
2015
2010
2009
2017
2017
2017
2013
2018
2012
2017
2009
2010
2011
2017
2019
2018
2015
2018
2017
2018
2015
2016
2015
2014
2012
2014
2011
2011
2009
2013
2009
2009
2012
2016
2019
2017
2018
2013
2019
2013
2019
2018
2018
2016
2019
2017
2011
2019
2019
2019
2012
2014
2016
2016
2016
2019
2019
2017
2015
2011
2016
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2017
2018
2011
2011
2011
2010
2009
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2010
2011
2011
2012
2015
2019
2018
2018
2019
2012
2016
2018
2011
2009
2009
2016
2009
2010
2017
2017
2017
2017
2018
2015
2013
2018
2011
2018
2010
2009
2009
2009
2012
2010
2010
2011
2015
2019
2018
2018
2014
2016
2017
2011
2011
2019
2015
2016
2019
2019
2015
2016
2014
2015
2014
2014
2014
2014
2019
2018
2015
2017
2019
2018
2017
2016
2014
2016
2009
2013
2013
2010
2012
2012
2015
2016
2017
2018
2019
2013
2018
2012
2019
2018
2016
2011
2011
2013
2009
2012
2016
2009
2013
2011
2014
2011
2017
2017
2015
2016
2019
2019
2016
2019
2016
2011
2012
2014
2019
2013
2013
2012
2016
2015
2015
2012
2019
2009
2009
2013
2014
2011
2019
2013
2011
2011
2011
2012
2010
2011
2011
2014
2019
2019
2012
2010
2017
2017
2017
2011
2011
2013
2013
2017
2019
2019
2010
2009
2009
2013
2019
2017
2009
2018
2018
2015
2015
2011
2013
2013
2015
2015
2016
2017
2009
2014
2009
2011
2013
2014
2012
2016
2018
2019
2015
2017
2018
2018
2019
2019
2019
2017
2018
2010
2014
2017
2013
2015
2010
2011
2012
2019
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2015
2019
2016
2017
2018
2010
2009
2009
2009
2009
2018
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2010
2010
2012
2013
2014
2015
2017
2018
2019
2011
2016
2019
2019
2016
2015
2019
2010
2016
2016
2013
2013
2013
2009
2012
2012
2012
2017
2016
2017
2013
2016
2016
2016
2018
2016
2014
2018
2012
2012
2009
2013
2016
2016
2017
2015
2015
2018
2018
2010
2011
2009
2009
2019
2017
2016
2016
2016
2016
2016
2014
2014
2015
2015
2009
2017
2018
2018
2017
2018
2016
2017
2018
2019
2013
UPUBLISERT (13.10)
2016
2011
2014
2019
2015
2018
2017
2018
2014
2018
2013
2012
2014
2014
2019
2017
2009
2012
2010
2010
2012
2012
2018
2018
2018
2016
2010
Ida%20hegazi%20h%C3%B8yer%20foto%20PaalAudestad1