Nordmenn slukar krim som aldri før. Kva er det med denne sjangeren som fascinerer oss så enormt? Har krimmen eit ufortjent dårleg rykte som «folkeleg»? Er det i det heile tatt noko galt med å skrive folkeleg, og er det nødvendigvis meir lettvint å skrive ei god krimbok enn andre bøker? Og kva er det med Bergen som fostrar så mange krimforfattarar?